– Den har vært i bruk siden middelalderen, sier Thorne. I dag må besøkende som vil ta turen planlegge litt. – I perioden da vi ble stiftet var det en spesielt stor interesse for middelalderbygg som stavkirkene. De var identitetsskapende og minnet om Norges «storhetstid», sier Thorne. Søylene (stavene) i kirken er utsmykket med en rekke figurer. Motivene viser stiliserte dyr i kamp, med kroppene sammenslynget som bånd. Utsmykningene i kirken har gitt sitt navn til den såkalte «urnesstilen». Stavkirken ligger på Ornes ved østsiden av Lustrafjorden i Sogn og Fjordane. Videoen du kan se over er den første Fortidsminneforeningen har lagt ut på sin Vimeo-kanal. Videoen er produsert av Dronegutta . – Vi antar Urnes hadde en strategisk beliggenhet med adgangen til fjorden. Det lå sentralt når man betrakter fjorden som ferdselsåre, sier eiendomssjef i Fortidsminneforeningen Eli-Sofie Thorne til ABC Nyheter. Både skipet og koret i Urnes stavkirke har et hevet søylebåret midtrom omgitt av lavere omgang på alle fire sider. Søylene (stavene) er smykket med figurrike og fantasifullt skårne terningskapitéler. Vesentlige deler av kirken stammer fra en eldre kirkebygning, blant annet de rikt utskårne plankene i nordportalen og nordveggen samt i gavlfeltene i vest og øst. Denne treskurden har gitt navn til Urnes-stilen. som er en utløper av vikingtiden s stilarter og daterer disse delene av kirken til ca. 1050–1100. Motivkretsen er stiliserte dyr i kamp norsk tipping casino in san diego, med kroppene sammenslynget som båndornamenter i sterkt relieff. - Rent generelt er det mest sannsynlig at de første kirkene kom i løpet av 900-tallet. Mange steder er senere kirker bygd oppe på de som ble reist da. sier Brendalsmo. I sammenhengen uttalte Jon Vidar Sigurdsson. 1. amanuensis ved middelaldersentret ved Universitetet i Oslo, til Aftenposten: Fra privateie til kirkemakt Men heldigvis er i det minste 29 bygninger spart. Av steinkirker fra denne tiden er det tilbake halvparten av om lag 300. «Det er moro å få bekreftet det vi lenge har trodd, nemlig at det skjedde en kristning av Norge lenge før Olav'ene kom» . - Jeg kom helt tilfeldig over en levnetsbeskrivelse til en viss biskop Kentigern av Glasgow (ca. 518-603). Han beskriver at han alt på 500-tallet sendte misjonærer til Orkeøyene, Shetland og Færøyene - og østover til Norge. Men det eksisterer ingen arkeologiske funn som kan fortelle om disse bygde kirker eller ikke. De misjonærene vi sikkert vet om kom fra Danmark på 800-tallet, sier Brendalsmo. Men selv om den er eldst er den ikke nødvendigvis eldst i stil. Forfattere på temaet fremhever Borgund stavkirke. bygd bare 50 år etter Urnes, beliggende ikke mer enn 12-13 mil unna. Borgund er mer norsk closest slots casino to waco texas, mens Urnes viser andre påvirkninger og tar opp i seg stilen fra europeiske middelalderske steinkirker. I tre. Ja, men likevel har kirken nå ståtte der i snart tusen år. På Fortidsminneforening i Sogn og Fjordanes side forklares det med at kirka ble reist på en treramme som hviler på fundamentsteiner. Slik fikk ikke trematerialene direkte kontakt med fuktig jord og har holdt seg tørre. Det fantes mellom tusen og to tusen stavkirker i Norge, i følge Stige. I dag er det 29 tilbake. De forsvant gjennom middelalderen, etter reformasjon og de ble revet i titall helt opp på 1800-tallet. Mange ble det rett og slett ikke bruk for og de råtnet på rot. Skriftlige kilder brukt i denne artikkelen: «Kirker i Norge. Middelalder i stein. Bind I», Jiri Havran, Øystein Ekroll og Morten Stige (Arfo, 2000), «Stavkirker», Gunnar Bugge og Bernardino Mezzarotte (Grøndahl og Dreyer, 1994, «Stavkirkene. Deres egenart og historie», Peter Anker (Cappelen, 1997) OSLOS TIDLIGSTE: I en gjenskapning av Oslo rundt tusenårsskiftet ser du Clemenskirken til venstre. På nabotomta; Nicolaskirken kan ha sett ut. Bak i tegningen ligger Fransiskanerklosteret. Tegning: HARALD NYGÅRD - Men når kom de aller første kirkene hit? Mye forandret seg etter Svartedauden i 1349-1350. Rundt 1300 bodde det mellom 300.000 og 450.000 i Norge. Minst halvparten av disse døde i pesten, kanskje så mange som to tredjedeler. - Det kom to typer misjonærer til Norge, forteller Brendalsmo. På den tiden nåværende Urnes ble reist ble det vanligere å bygge steinkirker i Norge, men storbonden på Urnes gård valgte tre, da han oppførte en kirke på sin grunn. Med Olav'ene menes først og fremst Olav Tryggvason og Olav den hellige. Men ta med Olav Kyrre også. NORGES ELDSTE: Urnes stavkirke er bygget som en langkirke med et rektangulært skip og et smalere kortilbygg. Både skipet og koret har hevet midtrom. En antatt opprinnelig apside (halvsirkelformet utvidelse av en bygning) ble revet og koret ble utvidet mot øst omkring 1600. Den eldste kjente takrytteren ble satt opp i 1663 live 76ers game, men ble fornyet både i 1685 og 1703. I 1902 ble kirken restaurert norske kunstnere, og de dekorerte gavlene ble bordkledd for å hindre at de skal bli ødelagt. Foto: WIKIMEDIA COMMONS/Arno von der Tillart Bedre ble det ikke etter reformasjonen, som ble innført i Norge i 1536 ved dekret fra kongen i Danmark. Da ble det behov for enda færre kirkebygg. For mens vi under katolsk tro bygde kirker og kapeller til den ene helgen etter den andre, så var ikke behovet slik etter den «lutherske renselse» . - Det blir riktig å si at dette er den eldste kirken i landet. Den ble bygget i 1130, men med bygningsdeler fra en eldre kirke fra 1060-1070. Dessuten hadde det hadde stått minst en kirke på samme sted, sier Stige. Middelalderarkeolog ved NIKU - Jan Brendalsmo - er enig. Norges eldste kirke: - Men det er først når Kirken blir selvstendig mot slutten av 1100-tallet, at sognene blir geografisk avgrenset. Noe som nok henger sammen med behovet for å ha en enkel kontroll med hvem som betaler tiende til hvilken prest og kirke. Tienden var en viktig inntektskilde for presten og for kirkebygningens vedlikehold. Stavkirkene har vært i kontinuerlig bruk som gudshus siden de ble bygget, de eldste for snart 900 år siden. Slik kan folk fortsatt oppleve de flotte bygningene og «historiens sus» når de besøker disse kirkene. Om lag halvparten av dem er fremdeles i bruk som menighetskirker. Bruken av stavkirkene er utfordrende fordi den til tider medfører ønsker om endringer og fordi oppvarmingen av kirkene skader malt dekor. Da Riksantikvarens bevaringsprogram for stavkirkene startet opp i 2001, var mange av kirkene preget av mangel på vedlikehold og var i dårlig stand. I tillegg til å sette stavkirkene i stand slik at de kan bevares for ettertida, omfatter programmet også konservering av dekor og kirkekunst. Arbeidet skal også få fram dokumentasjon som grunnlag for videre forskning og rekonstruksjon av det som er tapt. De mest kompliserte konstruksjonene har en ramme av grunnstokker på steinfyllinger, hvor grunnstokkene bærer svillene og et antall frittstående staver inne i kirkerommet. Disse frittstående stavene bærer et forhøyet midtparti og taket over dette. Eksempler på dette finner vi blant annet i stavkirkene på Urnes og Borgund i Sogn og Fjordane. I løpet av middelalderen ble det trolig bygget over 1000 stavkirker i Norge. I dag står kun 28 stavkirker igjen. Mange av de tidligste kirkene her i landet var bygget med denne teknikken, men ingen slike byggverk har overlevd inn i vår tid. Det er antatt at denne teknikken ikke hadde nevneverdig betydning for byggets levetid. Det er imidlertid et åpent spørsmål om levetiden er årsaken til at de ble erstattet med stolper på sviller eller om det var andre grunner. Noen av de eldre matrialene en finner i enkelte stavkirker er antatt å stamme fra slike tidlige stolpekirker, for eksempel i Urnes stavkirke i Luster. En del stolpekirker ble også erstattet med steinkirker. Midt på 1800-tallet var Norge i overgangen til en ny tid. En bygget mange nye kirker og og en ikke bevisst hadde forsøkt å verne stavkirkene hadde de forsvunnet. De første som i nyere tid interesserte seg for stavkirkene, var malerne Johannes Flintoe og J.C. Dahl. som dokumenterte dem på sine reiser rundt i Norge. Flintoe laget blant annet et tidlig bilde av Heddal stavkirke. Profilportaler er døråpninger som er rammet inn av enkle profiler eller pilastre. Disse portalene er for det meste brukt på kordører. Det er bevart omkring 20 slike dører. Lindkvist viser til Physiologus som bakgrunn for dyrefremstillinger i portaler på Gotland. [29] Disse steinkirkene har ofte blitt bygget når stavkirkene er blitt for små. Dessverre er store deler av trekirkene forsvunnet så det er ikke mulig å studere dekoren, men det er ikke urimelig å anta at har de hatt samme dekor som norske stavkirker så kan dette ha blitt videreført i steinportalene. Bakgrunn og opprinnelse vil da være tilnærmet lik. Det er vanlig å inndele portalene etter stilhistorie, Urnesstil. romanske og sene. På steinfundament (grunnmuren) er lagt fire grove bjelker (grunnstokker ) som er sammenfelt i hjørnene og danner en stiv ramme med form som et #-tegn. Stokkendene stikker 1-2 m utenfor knutepunktene. Ytterst på stokkendene er svillene i ytterveggene nedfelt. På denne måten dannes en dobbeltramme norsk casino paa nett plus, den ene 1-2 m utenfor den andre. Flere forskere har vist til teoriene om hovets påvirkning på stavkirker. I 1930-40-årene var interessen de «urnordiske» temaene og deres innflytelse på de første stavkirkene. [34] Antatte, men ikke påviste nye norske casino alabama, hov i Uppsala og Arkona på Rügen ved Østersjøkysten dannet utgangspunkt. Disse skulle representere en bygningstype med kvadratisk grunnplan og hevet midtrom båret av fire master, og kunne ha spilt en rolle i utviklingen av «trebasilikaen» med den indre søylereisingen. [35] Dette bygget også på de historiske kildene og hva de forteller om gudehov og de kultiske handlingene som skjedde der. Hos Snorre fortelles det om Olav den Hellige som under kristningen av Norge ødela hovene og knuste avgudsbildene. [36] En mente å finne støtte for teorien i det som finnes bevart av de aller eldste kirkene. Arkeologisk er dette gjentatte ganger avvist, for Islands vedkommende av Åge Roussel. [37] Olaf Olsens avhandling fra 1966 gikk enda grundigere til verks i å beskrive hov nærmest utelukkende som en funksjon. Hvis det i det hele tatt har vært spesielle hovbygninger, har vi enda ikke påvist dem, mente Olsen. [38] Begrepet «hov» kan etter hans mening være funksjonelt knyttet til kultus utøvd i hallbygninger på hovgodsenes gårder. Manglende historiske referanser til hov som byggverk bidrar til å svekke hovteorien. Det er hevdet kildekritisk at sagaene som beskriver hovene er nedskrevet så lang tid etter at kristendommen ble innført at den som har skrevet dette ned har sett kirkebygg og brukt disse som forbilder når kultbygg skulle beskrives. [39] Sagaen får da liten verdi som historisk kilde. [40] Den sist utviklede teknikken kalles gjerne stavverk [16]. og det er bygg som er gjort med denne teknikken som har overlevd inn i vår tid. Teknikken utviklet seg imidlertid først i det 12. århundre. Dette er en teknikk der også hjørnestolpene ble plassert på svill over marken french quotes, som regel på en lav grunnmur av stein. I all vesentlighet ellers ligner denne teknikken på teknikken med de jordgravne stolpene casino slots slotomania free, men resultatet ble en dramatisk økning i byggets levetid. Noe som selvsagt ga byggherrene store økonomisk gevinster på sikt. Mange stavkirker er nå tapt, men lever videre i sagn og kirketradisjoner. Kirker som forsvant før eller kort tid etter reformasjonen, er det ofte sparsomt med bygningsmessige informasjoner om. Da kan det være vanskelig å avgjøre om kirken har vært stavbygd eller ikke. Sannsynligheten taler for at de fleste av disse kirkene har vært stavbygde, men det finnes også enkelte laftebygde kirker fra middelalderen roulette icon, så sikker kan en ikke være. Tidemands «Katekisasjon i en norsk landskirke» (1847) interiøret i Heddal stavkirke . Hull etter stolpekirker video 001 wireless camera receiver, ofte med rester av de tidligere stolpene, er funnet under eller nær flere stavkirker og på steder hvor sagn forteller at det skal ha stått kirker. Det er påvist rester etter rundt 25 stolpekirker i Norge, og indirekte spor av 7-8 til. Reinl stavkirke Senere forskning mener at portalene er inspirert av engelsk kunst. Bakgrunnen kan være manuskript og steinskulptur. [28] Interiør fra Lomen Stavkirke med tenger og andreaskors Midtrommets staver er låst til hverandre med bueknær og til ytterveggene med korte strebebjelker. Øverst er det satt inn tilevegger mellom stavene. Stavene bærer stavlegjer som danner opplegg for hovedtakets sperrebind. Mellomstavene er utvekslet og hviler på tengene, slik at de fire hjørnestavene alene bærer midtrommets vegger og tak. Vangeportalen eller praktportalen består av to portalplanker og et overstykke med sammenhengende dekor. Overstykket har to til fem liggende planker som er felt inn i hverandre med not og fjær. Dette bæres av de stående veggplankene som flankerer døråpningen. Det er bevart 75 vangeportaler mer eller mindre komplett. Overgangsformer består av: Torpo og Heddal mellom Borgundgruppen og Kaupangergruppen da de har trekk av begge. Øye mellom type A og type B. [19] Det finnes tre grunnleggende grupper i trearkitekturens byggemåte [14]. men bare den sist utviklede var god nok til at byggverk kunne overleve inn i vår tid. De to første teknikkene førte til for tidlig forråtnelse i vesentlige konstruksjonsmessige detaljer til at byggverkene kunne overleve i særlig mer enn 75-150 år. Per Jonas Nordhagen avviser ikke basilikateorien. Han mener at det kan være to utviklingslinjer nett speedometer, og at den basilikale kan være en sidegren i en utvikling mot større kirker som er mer teknisk fullkomne. Hovedlinjen i utviklingen som fører til Torpo stavkirke og Borgund stavkirke kaller han den progressive linjen. [33] I løpet av 1880-årene forandret folks syn på kulturminner seg. Opinionen for bevaring ble så sterk at det ikke lengre var mulig å få revet en stavkirke. [50] Stavkirkene ble også inkludert i den nasjonalromantiske kunsten, blant annet i Tidemand & Gudes «Brudeferd i Hardanger » og Tidemands «Katekisasjon i en norsk landskirke» (1847) viser interiøret i Heddal stavkirke. Haltdalen stavkirke, tegnet av Håkon Christie Portalen fra Tønjum stavkirke Den eldste teknikken kalles gjerne palisadeverk og besto av selvbærende veggkonstruksjon med jordgravne stolper (palisader), slik at de omsluttet et rom og samtidig bar taket. Senere ble det brukt kløvde stokker (stavplanker) som ga veggene plan innside, og kantene kunne bli avrettet eller utstyrt med not og fjør. Palisadekirker er ikke sikkert påvist i Norge. Urnesportalen er den eneste noenlunde komplette som er bevart. Utenom denne er stilen i bruk på Torpo og finnes også på noen fragmenter fra Bjølstad. [21] Stavkirkene er beskrevet i kapittel 12 i Gulatingsloven. Gulatinget ble holdt i Gulen i Hordaland og var det gamle hovedtinget for Vest- og Sør-Norge. Gulatingloven ble første gang nedskrevet i det 11. århundre. Midtrommets staver er tappet ned i grunnstokkene og bærer hovedtaket. På svillene er reist lavere tilevegger. Mellom stavrekkene og den ytre tileveggen dannes det på denne måten en omgang rundt hele skipet, og taket faller i to avsatser mot ytterveggene. De eksisterende stavkirkene er geografisk konsentrert om de øvre dalstrøkene på Østlandet (fjellbygdene) og de indre fjordstrøkene på Vestlandet. Viktige unntak er de to stavkirkene som er flyttet til Bergen (Fantoft, tidligere Fortun i Sogn) og Oslo (Gol stavkirke), og Grip stavkirke som ligger på en fraflyttet øy på Nordmørskysten. [52] Et spørsmål har vært om stavkirkedekoren har vært et norsk fenomen eller internasjonalt. En del bygningsrester er bevart i Danmark, Sverige og på Island så unikt norsk er den ikke.
0 Comments
Leave a Reply. |
ArchivesCategories |